Reise med Andrea

15. januar kom min soster, Andrea, paa besok. Hun skulle vaere her i 14 dager og jeg skulle vaere tolk og guide.

Santa Elena/Monteverde
Forste destinasjon var Santa Elena. Turen fra San Jose tok 5-6 timer, men ville gaatt fortere om det ikke hadde vaert for den 22 km lange grusveien opp til Santa Elena. Stedet er i hovedsak kjent for nasjonalparken, Monteverde, og vi maatte selvsagt derfor besoke parken. I lopet av den turen saa vi howler monkeys, quetzal, en slektning av kalkunen og tucaner. Parken er veldig stor, og det er derfor ikke saa lett aa se mange spennende dyr, men parken er et paradis for fuglekikkere.
Ellers er Santa Elena kjent for canopy, men siden Andrea og jeg ikke er de toffeste bestemte vi oss for aa prove noe alternativt; nemlig hengebruer. Fikk ikke sett saa mange dyr og fugler, men var interessant aa se taakeskogen(altsaa ikke regnskog) fra flere forskjellige nivaaer.

Dagen etter dro vi for aa faa guidet tur paa en kaffegaard/plantasje. Var veldig spennende aa se prosessen fra kaffeen henger paa busker til den torkes og til slutt brennes. Guiden vaar fortalte at kaffen blir sortert, slik at den beste kaffen gaar til eksport, mens den daarlige kaffen blir solgt her i Costa Rica. Jeg syns uansett kaffen her er god, saa jeg bekymrer meg ikke. Han fortalte ogsaa at de fleste bonder selger kaffen sin via co-workes, og de tjener derfor veldig daarlig paa aa selge kaffen sin. Jeg spurte om faretrade kaffe, og guiden vaar fortalte at det ikke gjorde store forskjellen for bondene. Bondene paa garden vi besokte hadde derfor bestemt seg for aa selge kaffen sin uten hjelp av co-workers. De solgte derfor kaffen sin paa lokale butikker i Monteverde, og de hadde i tillegg aapnet en egen cafe(the common cup) hvor folk kunne roaste og drikke sin egen kaffe. I Costa Rica brenner de ikke en like sterk kaffe som i Italia. Ticoene er mest opptatt av aromaen og kvaliteten. Laerte i tillegg at det er mest koffein i kaffe som ikke er brent for mye, noe som var nyttig aa vite for fremtidige eksamensperioder.
Guiden vaar fortalte ogsaa at kaffen var den viktigste eksportvaren for Costa Rica for bananen, og at kaffen har betydd veldig mye for utviklingen av landet. I dag staar Costa Rica for 1% av verdens kaffeproduksjon, og det meste av kaffen selges til Statbucks.\

Dro deretter paa restaurant og vi provde hjemmelaget argentinsk sjokolade. Sjokoladen var saa som saa, men morsomt aa prove mange varianter. Dagen ble avsluttet paa The Common Cup(en av eierne var guiden vaar), hvor vi drakk en del kaffe for vi skulle hjem aa prove og sove.

Playa Brasilito, Flamingo og Conchal
Etter aa ha kjort 1-1,5 time i feil retning fra Monteverde kom vi endelig fram til Playa Brasilito. Stranden i seg selv var ikke saa veldig fin, men omraadet var koselig. I tillegg er det det billigste stedet aa bo. Omraadet vi dro til bestaar nemlig av tre strender; brasilito, flamingo og conchal, der de to sistnevnte er de fineste og de mest kjente. Strendene sies aa vaere noen av de fineste i hele Costa Rica. Paa grunn av dette har de selvsagt bygget store hoteller i naerheten av stranden. Paa Playa Conchal er det et GIGA 5-stjernes hotell som ikke var spesielt sjarmerende. Sjarm var det heller i de hundrevis av ticoene som var paa dagstur til stranden. De hadde meg seg partytelt, border,stoler, frysebokser, mat og spilte hoy musikk fra bilene sine. Ingen kan strandliv som ticoene!
For de som hadde glemt mat var ikke det noe problem da mange hadde tatt med griller og solgte mat paa stranden.

Den nordvestlige delen av Costa Rica er kjent for bra dykking, og vi maatte derfor prove aa dykke en av dagene. Omraadet er ikke kjent for aa ha saerlig fine planter og god sikt, men mer kjent for rikt dyreliv. I lopet av to dykk saa vi skillpadde(som beveger seg vesentlig fortere i vann enn paa land), boxfish og to STORE manta rays paa ca. 4 meter. Saa ogsaa delvis en nursing shark paa ca 3 meter. Grunnen til at jeg saa den delvis var fordi den gjemte seg under noen store steiner, og jeg saa derfor bare en stor skygge som beveget seg med strommen. Nursing sharks jakter paa kvelden og gjemmer seg paa dagen. Jeg syntes det var spennende likevel.

Spratt senere en champagne som spratt til himmels!

Nosara(Playa Guiones)
Siste etappe av turen gikk til Nosara-omraadet, hvor vi hadde booket hotell i naerheten av Playa Guiones. Playa Guiones er kjent for surfing, og vi maatte selvsagt prove dette. Virket som Andrea likte det veldig godt, mens jeg fant fort ut at jeg ikke likte det. Jeg foretrekker aa vaere dovendyr aa bare ligge paa stranden. Det var likevel morsomt aa ha provd, og jeg blir mer imponert naa enn for naar jeg ser flinke surfere!

Ellers er Nosara omraadet kjent for yoga og helsekost. Noen menyer viste derfor hva som var glutenfritt, hva som hadde under 500 kalorier og hva som var vegatarisk. Maten var god og sunn, men ikke veldig costaricansk. Omraadet krydde nemlig av amerikanere, men vi greide aa unnga dem rimelig bra.

San Jose
Siste dagen gikk med til shopping og pakking. Kjente det var litt trist at hun skulle reise, men samtidig visste jeg at jeg hadde mye aa se fram til. To siste uker med familien min(de er virkelig som en familie for meg) og snart ut paa reise til Sor-Amerika. Gleder meg masse!